LOMBOK DAYS

Lombok føles på mange måter som Balis mindre populære søster. Som en frodig slektning som står i skyggen av søsterens flørtende, lekende og innbydende natur. Bare fordi hun kanskje ikke er fullt utviklet ennå? Misforstå meg rett. Jeg som dere burde vite nå ble bergtatt av Bali ved første møte, noe som har ført til at jeg ikke har følt et stort behov for noe annet enn å bare være der når jeg først har tatt turen. Men som vi alle vet så er det vanskelig å komme tett inn på noen uten å komme til det punktet hvor man må møte familien, så da dro vi da. Til Lombok. 

Lombok can in many ways be described as Balis less popular younger sister. Like a prosperous relative standing in the shade of the more flirty, playful and inviting nature of her sister. Dont get me wrong. As you should know by now I was blown away by Bali when we first met. (Yes I like to think of us as a couple). But as we all know its difficult to bond with someone so deeply without actually having to meet any family members at some point. So we went. 

Å være sammen med en som blir sjøsyk av bare å kaste et blikk utover bølgene, førte til at vi trosset min komfortsone i stedet og hoppet på et propellfly i nattens timer fra Bali til Lombok. Jeg brukte mine google ferdigheter og etter et par flystyrt bilder i vannkanten for mye var jeg mer motivert enn noen gang til å se forbi budsjett og fornuft, å booke meg trygt helt frem. Det tok knappe 20 minutter før vi landet på Lombok, med andre ord så rakk jeg så vidt å trykke play på spillelisten før vi var ute av flyet og godt plassert i en taxi på vei mot hovedstaden. 

Being together with someone who gets sea sick of only a glimpse of the ocean, made our dilemma of flying or taking a boat to Lombok very easy. We ignored my opinions and chills from looking at the last couple of plane accidents in Bali. Bought a ticket and jumped on a 20 minutes flight to Lombok. It felt surprisingly safe and professional and with such as short flight time I almost didn't even have time to listen to my playlist before we sat in a taxi towards to capital. 

Jeg har vært på Gili øyene før som er en del av nordlige Lombok, men aldri sett noe mer av Lombok enn gjennom en dykkermaske. Det var derfor helt klart på tide å oppleve mer av naturen og innlandet. Landskapet på Lombok er slående vakkert, litt sånn jeg ser for meg Hawaii selvom jeg ikke har vært der ennå. (Legg merke til ennå). Vi booket oss inn på et guest house i Mataram, som viste seg å føles som et amerikansk highway motel med et lite touch av jalla på indonesisk vis. Jeg var fullt klar over at de fleste besøkende på Lombok velger å bo på den sørlige delen av øya, Kuta. Men ettersom vi hadde planer om en roadtrip til fossefall og den nordlige delen av øya føltes det unødvendig langt unna. Om jeg angrer etter å ha spist Mc Dondals delivery tre kvelder på rad, kan diskuteres. Men vi koste oss likevel. Hva ofrer man vel ikke for bra wifi? 

I have visited Lombok before, but only the Gili Islands which is a part of the northern Lombok. I have therefore never seen anything else of Lombok than through a diving mask and it was about time to explore the nature and inland of this lush island. The landscape is beyond beautiful, not far from what I imagine Hawaii looks like, even though I haven't been there yet (its on my list, like every other tropical destination on this planet.) We stayed in a guest house in Mataram which reminded me more of an American motel with tacky interior with an Indonesian touch. I knew that most people choose to stay in Kuta on the south of Lombok, but that wasn't really practical for us and our plans. If I regret it after eating Mc Donalds delivery three nights in a row? We can discuss that later. But we had a good time anyway, and do you know why? Because it was the best WiFi we have had in two months.

Vi spiste en kjip frokost der vi bodde, med kjip mener jeg alt annet enn det jeg kan spise. Det resulterte i at jeg ble sittende å lære opp Nico til å lage fancy sandwhicher av utvalget man får og at vi selvfølgelig måtte stoppe på en fruktbod langs veien så fort som fy. Dagene forsvant fort ettersom vi tilbrakte mange timer på scooter opp og ned bratte skråninger i innlandet og langs kysten. Vi stoppet og drakk kokosvann der hvor utsikten tok oss med storm, søkte ly under lokale bambushytter når himmelen åpnet seg, var på supern og kjøpte lunsj, badet med havskilpadder og besøkte fossefall. Å ikke se en eneste turist på flere timer var akkurat det vi trengte før vi hoppet i en båt fra Mentigi Bay ut til Gili øyene. 

We ate a terrible breakfast, I mean Nico ate and I watched while teaching him how to make fancy sandwiches out of nothing. Before we went straight to a fruity stall along side the road. The days flew by quickly as we explored the island on our scooter. We swam with sea turtles, drank coconut water with wonderful views, sought shelter in local bamboo huts on the side of the road, bought our lunch at a supermarket and visited waterfalls. Not seeing any tourists for many hours is quite rare coming from Bali and exactly what we needed before we headed out to the Gili islands.