THE SECRET SAND DUNES OF VIETNAM

Aldri har jeg hørt noen snakke om ørkenen i Vietnam. Ørken forbinder jeg som de fleste andre med midtøsten og Afrika, ikke Sør-Øst Asia. Vietnam for meg er synonymt med trekantede stråhatter, Phó, fargerike lanterner, mopeder og Halong Bay. Langt i fra tørke, sanddyner og ekstrem hete. Men der tok jeg feil. 

Never had I have heard someone talk about the desert in Vietnam. When I think about deserts I think about the middle east and Africa, not South-East Asia. Vietnam for me is triangle straw hats, Phó, colorful lanterns, scooters and Halong Bay. Far from drought, sand dunes and desert heat. But I was wrong. 

Det var ikke før jeg så et tilfeldig bilde på Instagram av disse sanddynene at jeg skjønte at hit måtte jeg bare dra. Og ha knappe to uker i dette landet er ikke nok hvis man vil se alt. Det var så mange andre steder jeg kunne tenke meg å se mens jeg var der, men som jeg ikke rakk. Det får bli neste gang! Fint å ha en grunn til å reise tilbake dit også. Ørkenen i Mui Né derimot måtte oppleves med en eneste gang. 

I randomly saw a photo on Instagram of the desert in Mui Ne and couldn't belive it was in Vietnam. I knew I had to go there. There were so many other cities I wanted to explore whilst in Vietnam, but with only two weeks in the country we had to be selective and there was no way I was leaving the country without visiting the secret sand dunes of Mui Né. 

Vi stod opp før solen, hoppet på mopeden og suste av gårde gjennom uttørkede landområder med overraskende grønn natur. Etter ca en halvtime i altfor høy hastighet på den falleferdige scooteren var vi fremme. Å se en ørken langt der borte i horisonten mens solen er på vei opp er uforglemmelig, spesielt i Vietnam hvor forventingene ikke var så høye. Å vandre i ørkenen, selv før 7 om morgningen er til å dø av, jeg skjønner godt hvordan man fort kan begynne å hallusinere ettersom jeg var på nære nippen etter å ha glemt vannflasken i scooteren. Til tross for den ekstreme heten var det fantastisk vakkert å se soloppgangen fra sanddynene, uten tvil #grateful og alt det der for at jeg tok meg tid til å researche og for at vi bestemte oss for å dra den lange veien fra Ho Chi Minh selvom selve byen Mui Né er noe av det kjedeligste. By og by. En vei, noen få restauranter/cafeer og en lang strand med noen guest houses og noen resorts. Men ikke fortvil, er du i Vietnam og har noen dager til overs er denne ørkenen uten tvil verdt hver eneste lille kalori. Uten tvil en av de mindre turistifiserte stedene i landet, og hva er vel kulere enn en ørken ingen vet om? 

We woke up early before the sun, jumped on our scooter and drove through the dry landscape of Mui Né. In despite of it being fairly dry it was lush in its own way. To glimpse the desert far away in the horizon while the sun was about to rise, was unforgettable. Especially in Vietnam where the expectations of a desert were low. Wandering in the desert even before 7 am is exhausting, I can definitely see why people start to hallucinate. We forgot our water bottle in the scooter and I was about to faint when we got back in the shade. In despite of the heat it was definitely worth every calorie when we finally saw the sunrise from the sand dunes. I was #grateful (isn't that what they say?) for actually getting something out of my research and that our long trip from Ho Chi Minh was worth it. Mui Né as a city itself isn't really exciting. Well first of all it isn't really a "city" there is one street with a few restaurants/cafes and a guest house and a resort here and there. But if you're ever in Vietnam and have a few days not planned out, you should definitely go. Without a doubt one of the less touristy destinations in this country. Who doesn't like to visit a secret desert?