LIVE A LITTLE

mally.jpg
mally.jpg
mally.jpg

Å bli brun er ikke lenger en prioritering for meg når jeg reiser. Så klart er det deilig å få en gyllen farge på kroppen, man ser jo med en gang mye friskere og freshere ut, jeg skal ikke nekte for det. Men jeg er veldig glad for at jeg har vokst fra solpresset og angsten for å komme hjem fra solferie blekere enn da jeg dro. Noe av det beste med å bli eldre er å få nye interesser, selvfølgelig savner jeg å bygge sandslott med vollgrav i den grønne Ariel badedrakten min, men å lese bok i skyggen med en mojito i hånden har sine fordeler det også. Ikke bare får jeg lyst på enda en mojito, men boken blir også mye bedre. For et par dager siden vandret vi i vannkanten helt til vi kom til noe vi trodde var en ny strand, men som viste seg å være en slags demning av en sandbank som tydelig var et resultat av tsunamien i 2004. Jeg ble sittende å gynge på en trehuske til solen gikk ned, takknemlig for muligheten til å reise så mye som jeg gjør og takknemlig for at vinteren 2004 varåret vi bestemte oss for å ikke dra til Thailand til tross for tradisjonen vår, uvitne om hva som var i vente for landet vi kalte vårt lille paradis.