DESERT CAMPING: KHURI, RAJASTHAN

Jaisalmer er en veldig liten by. Rundt 80 000 innbyggere som lever side om side i en by som kun strekker seg rett over fem kvadrat km i Tharørkenen.  Selvom byen er spennende og sjarmerende på sin egen måte føltes det fint å reise utenbys for en natt. Det blir mye menneskemas å besøke så mange byer på kort tid så en natt i ørkenen fri for bykaos fristet. Jo lengre vi kjørte jo større avstand ble det mellom hver landsby og jo lengre ut i ørkenen vi kom jo flere millitære områder og biler møtte vi på. Kun en knapp time fra grensen til Pakistan tilbrakte vi natten i en liten primitiv camp langs sandynene i landsbyen Khuri. Vi ankom i ettermiddagsheten som fort ble til kulde og lempet bagasjen våri teltet vårt før vi ruslet barbeint opp på sanddyene for å nyte solnedgangen.

mally.jpg
mally.jpg

Mellom tørre grønne planter og vandrende kameler fant vi oss en topp med Instagramvennlig bakgrunn for å trekke inn den minst forurensende luften vi hadde inhalert til da. Vi ble sittende på teppene våre og nyte synet av ørkenen så langt øyet kunne se. Ingen biler, ingen mennesker, ingen hus, ingenting. Bare oss, sanden og den lille campen med de hvite teltene langt der nede. Solen går ikke ned her i India, den forsvinner bare. Så plutselig var det mørkt og da pakket vi sammen tingene og fulgte den støvete stien full av stikkende busker ned til campen. En ung gutt på trommer ønsket oss velkommen tilbake. Vi slang på oss skjerf og strikkegensere før vi ruslet ut til bålplassen som var plassert midt mellom teltene. Varmen fra bålet gjorde godt på de slitne kroppene våre, det er som de sier at ørkenen er fylt med hete på dagen, men er iskald om natten. Følte plutselig jeg var på fjellet, men at jeg med en feiltagelse hadde byttet koffert med en som skulle til Bahamas.

mally.jpg
mally.jpg

Rundt bålet ble vi underholdt med folkemusikk og dans. En ung jente dekket fra topp til tå med klirrende sølvsmykker og fargerike slør sørget for ufrivillig gruppedans og god stemning. Mørket falt, lysene ble tent og middagen servert. Vi satt med pledd og puter og nøt en utrolig god hjemmelaget buffee kun bestående av vegetariske curry retter. Bønner, linser, dal, ris, blomkål, løk, tomat, poteter, chapati og spicy krydder. Da magene våre var fulle og de flyvende insektenes landingsberegning falt på oss bestemte vi oss for å trekke oss tilbake og inn i teltet. Det var ikke mye strøm og vann og hente under teltduken så vi krabbet frosne og ufrivillige under myggnettingen med lommelykten i hånden fnisende og nervøse for hva en natt teltende i India ville bringe.

mally.jpg
mally.jpg
mally.jpg

Til vår store overraskelse gikk natten nokså rolig for seg i begynnelsen. På alle stedene vi har bodd gjennom Rajasthan har det vært nærmest umulig å få sove på grunn av ekstreme lyder utenfor. Jeg er en smule sensitiv til lyder, jeg skal ikke nekte for det, men skrikende esler, kurrende duer, oppussingsprosjekter, melkesprengte kuer, hissige hunder og høylytte mennesker hadde holdt meg våken i over to uker og da vi fikk en kamel med fordøyelsesbesvær til nabo denne natten på campen tok det kaka. Visse lyder kan ikke beskrives med ord, de må bare høres.

mally.jpg
mally.jpg