VENICE OF THE EAST: UDAIPUR, RAJASTHAN

Udaipur er det typiske stedet du ser bilder av og lurer på hvor er. Det er byen som gir deg følelsen av å være i Cinque Terre når du rusler i de trange sjarmerende gatene, følesen av å være i Venezia når du står ved elven å ser over på restauranter i flotte bygg som ligger langs vannet, og følelsen av Marrakech når du går opp på en av de mange takterrassene for å se solnedgangen. Dette kan umulig være i India? Jeg hadde hørt mye om denne byen før jeg kom dit og hadde ganske høye forventninger, jeg kan ikke si jeg ble skuffet.

mally.jpg
mally.jpg

Da vi endelig kunne ta av veien som liksom skulle være en motorvei av sand, steiner og med lastebiler som er så overlastet av kyr og mennesker at de nesten ruller bakover, føltes det fantastisk deilig å kjøre innover i en by som var langt mindre støyete og folksom. For å komme til gamle byen hvor vi skulle bo måtte vi over et par broer og fra første øyekast ble jeg bergtatt. En liten by nord i India som fint kunne vært et italiensk postkort. Kritt hvite bygninger med vakre utskjæringer, båter i kanaler, flytende luksushotell, innbydende cafeer, brosteinslagte gater, klesvask til tørk og lukten av nybakt nan gjennom kjøkkenvinduer på bakkenivå.

mally.jpg
mally.jpg

Vi rakk ikke mer enn å få nøkkelen til rommet før vi smilte tilfreds over stedet vi skulle tilbringe de neste tre nettene. Det var hverken luksus eller rottereir, men akkurat passe hjemmekoselig og sjarmerende for to jenter med øye for detaljer. Yoga på takterrassen under soloppgang, glutenfritt brød, velfungerende wifi, varmt vann i dusjen og dyner i stedenfor laken gjorde stedet til en drøm for under hundrelappen per natt per hodet.

mally.jpg
mally.jpg

Vi trakk opp på takterrassen for å se solnedgangen i det mest behagelige vi hadde med i kofferten etter en lang dusj og enorme mengder sjokolade på rommet. Vi ble sittende lenge i de deilige putene med hvert vårt store glass med rødvin å se på solen gå ned mens vi gomlet glutenfri roti og ventet på hver vår curry. Funky avslappende musikk ble sendt ut over høytaleren, latter og gitarspill kunne høres i vinden fra nabo hostellets terrasse. Denne kvelden kommer til å huskes. Fine lange samtaler, vennlige smil, kortspill, vin og god mat settes enda mer pris på når man er ute å reiser. Det å komme seg bort fra hverdagen i Norge med A4 forventninger og unødvendig stress åpner en ny tankegang og gjør det enklere å sette pris på ting og vanskeligere å glemme.

mally.jpg
mally.jpg

Det er noen steder man bare vet man kommer til å reise tilbake til og Udaipur er en av dem. Menneskene er pratsomme, inkluderende og interesserte. Man slipper unna de verste gateselgerne og sidene ved India som mange helst vil unngå. Jeg følte meg trygg i gatene selvom mørket hadde falt fordi avstandene er korte og menneske vennlige. En by som er full av shopping og god mat og som jeg heller ikke hadde vært engstelig for å besøke alene som jente. Udaipur er for vakkert til å bli fremstilt på bilder. Fargene, utsikten og atmosfæren kan bare oppleves i virkeligheten.

mally.jpg
mally.jpg

Før vi kom hadde vi allerde plukket oss ut et sted å spise lunsj! Jagat Niwas ligger helt nede ved elven i gamlebyen, et perfekt sted å lunsje i ekte Udaipur stil. Man kan sitte oppi en egen liten balkong å spise mens man nyter utsikten over båtene som seiler forbi samt beundre flytende luksushotell som på bildet over. Vi ble sittende å slappe av blant de myke putene mens solen varmet oss i ryggen før vi trasket ut i gatene på jakt etter indiske skatter. Så mange fine stoffer, perler og farger overalt, det er så mye å se på at shoppingen blir glemt fordi man blir overveldet. Vanskelig å velge når alt ser så likt ut, men er så forskjellig. Et sted man i utgangspunktet ser for seg at man kommer til å bruke opp alle pengene sine, men så blir det så mye at man ender opp med å reise derfra tomhent. Jeg skal ikke skryte på meg det men. Vi var hos skreddere, gullsmeder, prøvde kjoler, smykker og vesker, noe ble det på denne jenta, men det var ikke mye. Det er litt vanskelig å se for seg hva man vil bruke når man kommer hjem, der faller alt på plass i regnbuen, mens hjemme finnes det jo så vidt farger. Kjøpte noen små ting, som jeg eventuelt kan vise dere om det skulle være interessant? Det er noe magisk ved indisk håndarbeid altså, dyppet i historie og dekket av sjarm.

mally.jpg
mally.jpg
mally.jpg