INTO THE BLUE: JODHPUR RAJASTHAN

Guest Houset vi bodde på hadde ikke vinduer bare netting. Det var umulig å få sove ettersom eslene i gaten nedenfor ga fra seg ekstreme lyder som hørtes ut som gud vet hva. Ut av minaretene i nabolaget ble det ropt bønnerop langt oftere enn vanlig og kvinnene som hentet vann stod opp tidligere enn daggry, og gikk frem og tilbake kjeftende og skrikende med fotlenker på hver fot fulle av bjeller som ga meg følelsen av at de stod ved sengekanten og trampet.

mally.jpg
mally.jpg
mally.jpg

Skjærende stemmer, ynkende hunder og selgere som gikk nedover veien med chai og ropte fikk meg til å vri meg fra side til side før jeg ga opp søvnen og gikk bort til vinduet. Hadde det vært familien min som hadde vekket meg på den måten hadde jeg ikke nølt med å si i fra på en søvnig og ufin måte. Hadde det vært naboene mine som hadde bråket hadde jeg baksnakket dem til de andre naboene, og de hadde fort blitt stemplet. Men der stod jeg stirrende ned på den fulle gaten med søppel, kuer, små barn og andre folk som var i full gang med å finne, stjele og tjene til dagens opphold.

mally.jpg
mally.jpg

Første inntrykket av gatene i Jodhpur var veldig som det man forbinder med scener fra India på film. Barna syklet rundt oss, ropte, lo og sperret oss inne med rustne sykler og ond barnelatter. De som i utgangspunktet var søte små, ble til truende provoserende mennesker og vi derretter. "Nice lips" What you name? Nice hips! Coin coin?" De giret opp hverandre, ropte og lo høyt. De eldre guttene hadde adaptert en karslig attitude selvom de ikke kunne være mer enn tolv år. Unge, spinkle, men med oppførsel som tilsynelatende kunne strekke seg langt over hva som er greit å gjøre mot andre. Holdningene til det motsatte kjønn var på plass, her var det ingen tvil om hvem som var sjefen. De eldre guttene tøffet seg for de små som egentlig bare var på vei hjem med melk, de syklet fortere enn de hadde balanse til og hadde dette vært en av mine første reiser hadde jeg mest sannsynlig løpt tilbake til hotellet og blitt der.

mally.jpg
mally.jpg

India har mange sider. Landet er så stort at det føles som en helt egen verden. Og det er det også. Språket er ulikt i de forskjellige byene, det finnes over hundre dialekter som ikke forstår hverandre og de bruker derfor ofte engelsk for å kommunisere. Hvilken vei du velger å følge kan lede til totalt forskjellige verdener. Det er slum med søppelgulv og blikktak og det er hoteller og palasser som er så flotte at de blir ansett som syv stjerners verden over. Noen er dekket med gullsmykker, broderier og kjører de dyreste bilene, mens andre går barbeint, er utmagrede og selger linser for å fø seg fra hånd til munn. India føles på mange måter mer urettferdig enn andre land jeg har vært i, men samtidig er jeg utrolig fascinert av systemet de har i sitt eget kaos. De går med søpla til søppelkassene selvom man ikke hadde sett forskjell på om de hadde lagt det rett utenfor huset sitt, de deler brød og chai broderlig selvom det fort kan være den eneste maten de får tak i den dagen. De kjører sikksakk i gatene for å unngå de mange barna som leker, kuene som sover på den varme asfalten og hundene som jager hverandre. Til tross for det konservative samfunnet står vakre kvinner med gullsmykker og saree og hakker i jorda mens mennene fletter blomsterkranser. Det er fordeler og ulemper ved alt.

mally.jpg
mally.jpg

Etter mye vandring frem og tilbake i nabolaget hvor vi var mindre velkomne fant vi frem til den delen av Jodhpur som vi hadde gledet oss til å utforske. Vi fikk tips om en restaurant som skulle ha billig og fresh mat for vestlige mager og falt pladask for den avslappende og kule atmosfæren blant turister og lokale. Thali gikk ned på høykant, en ny favoritt som kan minne om en indisk tapas. Flere små curry-retter servert med ris, brød og spicy chutney. En fin måte å bli kjent med ulike indiske smaker uten å overgå seg selv.

mally.jpg