ROAD TO ELLA

Dagene går fortere når solen skinner og man har sand mellom tærne. Vår siste dag på stranden er over og vi har beveget oss innover i landet. Vi hoppet i en tuk-tuk som tro det eller ei hadde plass til begge oss og bagasjen vår. Sjåføren tok bagen min og lempet den inni tuk-tuken som om det var en tryllekunsners hatt og en kanin ble dratt opp. Turen var lang, men med musikk på ørene og fantastisk utsikt nøt vi de fem timene i den lille scootern på tre hjul. Fra Mirissa og gjennom Tangalle hvor hvite strender og klipper med bølgesprut var alt vi kunne se til det bar gjennom dype frodige daler, landsbyer og jungel.

mally.jpg
mally.jpg

Forbauset og lettet over at transporten bar oss helt frem til tross for et motorstopp midt i en oppover bakke i apeskogen så var vi endelig fremme. En liten villa på tuppen av en fjelltopp med verdens fineste utsikt midt blant teplantasjene. En utrolig herlig skapning av en mann møtte oss ved porten og sørget for den hyggeliste velkomsten vi kunne fått. Te fra hagen, frukt juice og kokoskjeks ble servert til soldnedgangen. Der satt vi og så utover den vakre naturen, mens solen gikk ned bak fjelltoppene i det fjerne. Temperaturen her oppe i Ella er helt annerledes enn nede i Mirissa og Unawatuna. Vi måtte fort finne frem både bukse, genser og skjerf for å kunne spise middagen ute under stjernene.

mally.jpg

Ingen lyd å høre, ikke et menneske å se. Dette stedet er rett og slett litt av et paradis. Et sted hvor man kan lese i stillhet, gjøre yoga i soloppgangen, gå tur mellom teplantene, spise urter og grønnsaker fra hagen, drikke fersk papaya juice, se kuene beite, skimte fossefall i fjellene og trekke inne den friske skogsluften blant de dype dalene som strekker seg så langt øyet kan se.

mally.jpg
mally.jpg
mally.jpg