MIRISSA SUNSET

Lukten av kanel, kardemomme og chili seg ut gjennom kjøkkendøren. Mørket hadde falt for en knapp halvtime siden og magen min rumlet. Den mørke himmelen føles alltid så mye mørkere når man er langt hjemmefra. Jeg vet at det er palmer, mangotrær og busker med rosa og gule blomster der ute i mørket, men så fort solen forsvinner og stjernene melder sin ankomst blir alt så ukjent og annerledes.

mally.jpg
mally.jpg

Det går en sti gjennom der. Jeg pekte ut i den mørke hagen. Den strekker seg forbi en mørkegrønn port som er så slitt at den umilig kan ha vært malt siden tidlig på førti tallet. Stien strekker seg gjennom nabolaget nedover mot stranden. Rundt neste sving der borte, bor det en eldre dame. Hun sitter på en mintgrønn plaststol med tydlige sprekker og spiser ris med hendene mens hun henger opp klesvasken og ser etter ni små kattunger. Hvis jeg hadde gått forbi nå hadde hun helt sikkert vinket til meg og smilt med alle tennene, seks pluss en. Men da hadde jeg fått henne på andre tanker og hun hadde kommet ut av sin daglige rutine, som mest sannsynlig bare hadde vært bra for henne, men da måtte hun skrudd av Ne-Yo sin So Sick som spiller i bakgrunnen og det tror jeg egentlig hun ikke vil. Er det ikke herlig når gamle mennesker ikke vet hvem som synger og at de faktisk elsker musikken så lenge de slipper å se dobben og bokseren til selve artisten.

mally.jpg
mally.jpg

Nede på stranden sitter surferne i sanden med hver sin øl i hånden. Håret har nesten tørket, men kroppen er fortsatt salt. Brettene ligger slengt langs de store steinene og en søt og spicy curry lukt henger løst i luften. En ung jente dekker på plastbordet som står på kanten der bølgene slår over på dagtid. Hun tenner to telys og setter frem papadum og sambol. Håret hennes henger slapt i en stor rød hårstrikk og ørene hennes er dekorert med store detaljerte gulløredobber. En annen dame, litt eldre og litt rundere kommer gående ut barbeint med et stort fat fullt av små skåler. En etter en blir satt ned på bordet, så mange forskjellige farger, krydder og grønnsaker. Jenta løfter hånden og vinker til gjengen på stranden. De reiser seg og børster av sanden på kroppen. Måten de småløper mot restauranten sier hvor sultne de er. De slenger seg ned med store smil, drar hendene gjennom håret og ser storøyd på koldtbordet.

mally.jpg
mally.jpg

Solnedgang uten tvil tiden på døgnet med mest sjel. Tiden på døgnet hvor stresset senker seg i takt med lyset og en unnskyldning til å bare være. Vi fant et utrolig fint sted å se solnedgangen fra i Mirissa. Et berg på tuppen av en odde dekket med palmer og store steiner som var varmet opp av solen. Vi lå der og så på surferne leke i de siste bølgene for dagen, mens solen gikk ned, før vi gikk langs stranden for å finne frem til en restaurant vi hadde pekt oss ut. Med sand mellom tærne, store brennende lykter og stjerneklar himmel satt vi og spiste oss gode og mette før vi fant veien hjem i mørket.