GONE SOUTH

Den store lyseblå bussen dekorert med mønster så den så ut som en rullende tapet kom kjørende mot oss i full fart. Jeg tok tak i bagen min og kastet meg på det første trinnet i den smale åpne døren. Skal man være med, så må påstigningen skje umiddelbart.Jeg kom meg så vidt opp det første trinnet før alle hjulene var i full sving og jeg knelte i det jeg lempet bagen opp ved siden av sjåføren. Skjortsen min hadde sklidd opp og den bare huden klistret seg til plastikken som dekket halve det skitne bussetet med blondepryd. Latterkrampen tok meg i det jeg klønete, snublet og ble slengt frem og tilbake i de første svingene. Bussen stoppet og kjørte. Stoppet og kjørte. De lokale satt å så på meg som gallionsfigurer, rørte ikke en mine enda sjåføren som så vidt rakk ned til pedalen kjørte i hundre forbi lekende barn og sovende hunder i veikanten. Da vi omsider kunne skimte hvite strender med små strand barer og boder med kokosnøtter og fiskere som ante fred og ingen fare, hoppet vi av den store lekebussen. Etter mye om og men fant vi omsider et sted vi ville tilbringe et par netter. Ble ønsket velkommen av en altfor søt valp ved navn Stella, som riktignok var en gutt og eieren hans som var en pratsom bestemor med et sjarmtroll av et barnebarn. De små trill runde brune øynene til gutten som så vidt turte og hilse på oss skulte ut gjennom døråpningen mens hans gjorde seg til for jentene.

mally.jpg
mally.jpg

Gjennom en liten sti skjult mellom store grønne planter og palmer fant vi et lite guest house med plass til oss. Doble tredører, balkong, konkylie til nøkkelknippe og myggnetting tilfredsstile og vips så var vi blitt en del av enda en Sri Lankisk familie. Vi rakk så vidt å slenge fra oss bagasjen før vi stupte inn i bikinien og løp gjennom krattet ned til stranden. Ingen solsenger, ingen selgere, ingen restauranter, ingen turister, her blir vi!

mally.jpg

Bølgene ble store og uten forsvarsel tok den med seg et strandsjal eller to. Fiskerne kom opp på stranden med dagens fangst og vi bestemte oss for å jakte på vår. I hjørnet av stranden på vei mot en klippe dekortert av palmer ble vi sittende og lunsje. I skyggen av et tre satt vi og spiste dagens andre (og ikke siste) curry mens bølgene slo over kanten akkurat på nippet til å treffe oss.

mally.jpg
mally.jpg

Før vi rakk å våkne stod eieren klar med egen frokost til oss på balkongen vår. Da solstrålene traff de store firkantede vinduene, var bordet dekket og dagen kunne begynne. Hoppers, Roti, aprikos syltetøy, egg, kaffe, dahl, banan, papaya, vannmelon og pannekaker med kokos og honning stod klart og ventet på oss da vi åpnet døren. Roti er det nye favoritten, et lite "nan brød" laget av rismel og kokosmasse. Minner om en blanding av en pannekake og pinnebrød. Perfekt til å toppe med syltetøy og frukt! Frokosten nytes som på en piknik i jungelen mens apene leker med hverandre på trærne ved siden av og venter spent på restene etter frokosten. Landskapet er så frodig at vi ikke en gang ser bort til naboen. Så fredlig og bortgjemt, men samtidig midt i smørøyet.

mally.jpg