WE ARE ALL DREAMERS

Jeg får ofte høre at jeg dagdrømmer over middels mye. Jeg har alltid nye ideer, prosjekter og ting jeg vil gjennomføre helst med en gang. Men samtidig er jeg veldig forsiktig med hvem jeg velger å dele disse drømmene med. Og det tror jeg er noe som er felles for alle. Vi er redde for hva folk tenker om det vi tenker. Men sannheten er jo at alle mennesker har en form for drøm, selvom noens drømmer er mer "realistiske" og kanskje enklere å oppfylle enn andres. Det jeg tror er grunnen til at det ofte er vanskelig å snakke høyt om det man så inderlig drømmer om er andres meninger, i form av at man er redd for tilbakemeldingen om at man "drømmer for stort" og at folk skal tro du tenker for høyt om deg selv. En annen ting kan være mangel på svar, at man ikke vet hva man skal svare på spørsmålene som blir stilt etter at du har fortalt om drømmene dine i og med at det meste bare er ideer og håp. Det er også vanskelig å dele slike tanker med andre som kanskje ikke er like "drømmende" som deg, fordi når du først har sagt det høyt så skaper du selv et press om å gjennomføre dette. Uansett respons fra den man velger å dele drømmene sine med, velger jeg å tro at folk blir inspirert av at andre tør å drømme stort. Men at dette er noe de fleste også velger og holde inne i seg.

mally.jpg